Om Montessori

Hva er montessoripedagogikk?

Montessoripedagogikken skal hjelpe til med å forme mennesker til å mestre livets utfordringer. Slik utdannelse handler ikke bare om å utdanne barn til å overholde standarder eller tilpasse seg spesielle yrker. Pedagogikken strekker seg fra fødsel til voksen alder. Maria Montessori betraktet de første seks årene som den viktigste delen av en persons liv da hun la grunnlaget for barnets utdannelse. Som sådan er Montessori barnehage en sentral del av Montessori-utdanningen. Her må barnet ha plass til å klare seg selvstendig, samtidig som det kan være en viktig bidragsyter til samfunnet. Den voksnes rolle er å veilede, fremme og styrke barn til å prøve og mislykkes. Målet er å veilede barnet til å hjelpe seg selv.

Montessori pedagogikk er basert på et barnesentrert perspektiv. En visjon der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling blir sett på som like viktig. Et av de viktigste målene for en montessoribarnehage er å hjelpe barn til å forstå hvordan alt i verden henger sammen. Da må vi se på sammenhengen og helheten sammen med barnet.

Utviklingstrinn

De fire utviklingsstadiene er Montessori-teorien om den samlede menneskelige utviklingen, både når det gjelder motorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling.

Utviklingsstadiene inkluderer to stadier av barndommen og to stadier av forberedelsene til voksenlivet. Denne prosessen følger en 6-årig syklus 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18-24 år.

De første tre årene av denne syklusen handler hovedsakelig om å tilegne seg ny kunnskap, og de siste tre årene er viet til smiing og utdyping av kunnskap.

Det absorberende sinn – det første utviklingstrinnet 0-6 år

I barnehageårene gjennomgår barnet det første utviklingstrinnet – det absorberende sinn. Barnets hjerne absorberer kunnskap gjennom inntrykk. Læring foregår ikke bevisst fra barnets side – det bare skjer mens det lever sammen med andre mennesker. Det er derfor viktig å legge til rette for et miljø der barnet får utforske, observere og prøve. Den voksnes rolle er her å tilby støtte, og et tilrettelagt miljø. På den måten vil barnet ha tilgang til både ting og kunnskap for å fungere i denne verden.

Sensitive perioder

Sensitive perioder er perioder i barnets utvikling der de er spesielt mottagelse for bestemte stimuli. De vil naturlig drives mot aktiviteter som er nødvendig for deres vekst og utvikling, og vil ha behov deretter. Interessene varierer med alder og modenhet, men følger også et gitt mønster for samtlige barn. Dette er alt fra den tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå osv. – og derfra videre til interessen for lesing, verdensrommet og matematikk.

Montessoripedagoger har god forståelse for disse periodene, og sørger for at barnet får riktig stimulans på riktig tidspunkt.

Aldersblandede grupper

Aldersblandede grupper er et grunnleggende prinsipp i Montessoripedagogikken. Dette skaper et dynamisk miljø der læringsprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. I en barnehage er det vanlig med aldersblandede grupper med barn i samme utviklingstrinn. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.

DMB_03

Det tilrettelagte miljø – en rød tråd

Montessori pedagogikken snakker om det tilrettelagte miljøet. Dette betyr et miljø som tilpasser seg behovene til barn og utviklingsstadiene de befinner seg i. Dette involverer begge aspekter av det fysiske miljøet. Det gjelder å tilrettelegge for barnevennlige møbler at det er mulighet for å jobbe både ved bord eller tepper på gulvet, og vel så viktig hva som skjer i miljøet. Det er viktig med et forberedt miljø hvor fred og harmoni står sentralt for å fremme vekst og utvikling, et miljø der konstruktive og positive aktiviteter initieres.

Hvert utviklingsstadium krever et miljø som er forberedt og skreddersydd til barnets behov og egenskaper. Derfor må disse miljøene endres etter hvert som barnet vokser og utvikler seg. Å skape et miljø som ligner på forrige trinn for barn i det nye stadiet, hindrer vekst. Dette gjelder ikke bare omgivelsene som barna arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, pedagogen og andre voksenpersoner i miljøet, og barna de er sammen med. En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljø er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og -skole.

Det forberedte miljøet varierer fra trinn til trinn, og tanken med mestring av utfordringer betyr forskjellige typer støtte i forskjellige aldersfaser, men man vil likevel se en rød tråd. Et vanlig tema er balansen mellom uavhengighet, gjensidig avhengighet og tilpasning. Aktiv deltakelse i det sosiale fellesskapet er alltid målet for støtten. En annen rødtråd er behovet og trangen om arbeid, engasjement og aktivitet i læring. Mennesker trenger å gi av seg selv å gjøre sitt beste og gjøre sitt beste for å oppnå høyest effektivitet i alle situasjoner. Det forberedte miljøet eliminerer ikke de nødvendige utfordringene, bare de unødvendige hindringene.

Det tredje røde tråden er en urokkelig tro på menneskelig potensiale. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å utdanne menneskelig potensial.

Montessorimateriellet – en god hjelp i læringsprosessen

Når du kommer inn i Montessoribarnehage, vil du umiddelbart legge merke til Montessori-materialene i hyllene. Maria Montessori har jobbet med barn gjennom mange år for å utvikle dette materialet, og videreutviklet materialer for sine etterfølgere, spesielt barneskoleelever. Materialet kan kalles «konkretiserte abstraksjoner» i stedet for konkretiseringsmateriell. Man har analysert et område for å finne viktige regler eller abstraksjoner som er synlig i alt montessorimateriell. Arbeid med materie tar barn fra den konkrete virkeligheten gjennom en trinnvis prosess med abstraksjon, generalisering av dem, forståelse av konteksten og la dem etablere egne sammenhenger for å mestre oppgaven.

Materialet skal tjene både barnehagens faglige, personlige og sosiale mål. Den skal gi informasjon, avklare begreper og kontekst, analysere problemets vanskeligheter og inspirere til videre arbeid. Mange av de samme materialene finnes rundt om i verden.

DMB_02

Frihet, selvstendighet og orden

Barn i Montessori-læringsmiljøet har frihet til å påvirke egne valg av aktiviteter og tiden de bruker mesteparten av dagen. Du kan velge å jobbe alene, i en gruppe eller med et annet barn. Barn kan bevege seg fritt i klasserommene etter behov. Men den friheten bør alltid styres av i hvilken grad unge individer kan respektere andres frihet, gruppens regler og / eller deres egne interne behov. Frihet i Montessori-miljøet er gitt i en definert struktur innenfor klare rammer. Maria Montessori mente at barn bare kan utvikle seg som mennesker gjennom frihet og erfaring. Forutsetningen for frihet er utvikling av disiplin og omtanke for samfunnet.

“Vi har for vane å kontrollere barn, men dette kan være direkte skadelig, fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt overfor barnet er å hjelpe det til å mestre handlinger som naturen har ment det skal klare.” (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909)

Det som kjennetegner en montessoriklasse – enten barna er i barnehagealder, barneskolen eller ungdomsskolen – er et yrende liv og samtidig stor ro. Når montessoripedagogikken er etablert, er ingen høyrøstet, barna snakker med lav stemme. Når barna får jobbe med det de har behov for, har de gleden av å kunne konsentrere seg.